Jeg vil gjerne fortelle deg om en fantastisk ny tv-serie som E4 har laget. E4, en britisk tv-kanal kjent for blant annet tv-seriene Skins og The Inbetweeners introduserte My Mad Fat Diary i år.

mad-fat-teenage-diary-genericmidres

Vi blir kjent med Rachel, aka Rae etter at hun har hatt et mentalt sammenbrudd, og har tilbrakt 4 måneder på en mentalsykehus. Hun blir skrevet ut i første episode, og blir plukket opp av moren sin. I første episode Rae møter sin nye terapeut, Kester, og hun møter sin gamle bestevenninne Chloe og hennes vennegjeng. Samtidig har moren til Rae dratt med sin kjæreste, Karim, hjem hos dem – og han er på flukt fra immigrasjonsmyndighetene. Raes tilværelse føles som et fengsel i den virkelige verden – hun vil tilbake til sykehuset, hvor hun har sin gode venninne Trixie, som sliter med sine egne problemer og hvor alt virker som en tryggere tilværelse.

Med en ektefølt innlevelse begynner Rae å føre en dagbok. Hun skriver humoristisk, og legger ikke skjul på sine egne følelser. Med 90-tallet (1996 for å være eksakt) som utgangspunkt, følger det med fantastisk musikk – både den vi elsker, og den vi elsker å hate. Virkemidlene som er brukt fungerer utrolig bra, og jeg sitter og ler og humrer hver gang Rae kommenterer sin egen situasjon, hvor bildet fryser og hun skribler over bildet med sine tanker og følelser. Cutscenes blir brukt for å illustrere hva Rae tenker, og vi blir dratt tilbake til virkeligheten like lett. Jeg kjenner meg så godt igjen! Jeg husker hvordan det var å være tenåring. Hver minste ting kan bli blåst opp i store proporsjoner og kan ødelegge hele tilværelsen din. Ingenting er så nedtrykkende som dårlig selvtillit, og å gå rundt å bekymre seg for hva andre tenker om en selv.

Rae viser oss at du trenger ikke å være pen, tynn eller perfekt for å ha venner og kunne leve. Hun er en fantastisk sterk person som har det vanskelig. Men vi har alle hatt våre vanskelige perioder, ikke sant? Det er dette som gjør at jeg relaterer meg med Rae. Noen har det verre enn andre, og serien gir et ærlig innblikk på hvordan mentale problemer kan oppleves, uten å kritisere eller å spøke om det. Spiseforstyrrelser og bulimi og det å være overvektig er ikke akkurat en dans på roser. Det er alvorlige tema, men det er gjort så ekte og uten å pynte på det, at man kan ikke la være å begynne å gråte i noen scener. Karakterene er godt skrevet, de har ekte problemer og situasjonene karakterene havner opp i er ikke urealistiske i det hele tatt. Mange av oss har nok vært i lignende situasjoner før, og alt virker så gjennomført.

Uansett hvem du er, så har du minst en person som liker deg for akkurat hvem du er, uansett hva du gjør. Det er viktig å huske, og Rae minner oss på det – ved å ikke huske det selv.
Hatten av for «My Mad Fat Diary». Jeg elsker det, og kommer definitivt til å vente i spenning på sesong 2.

Advertisements